Forskning på sammenheng mellom levevaner og skoleprestasjoner

Usunne levevaner hos barn og ungdom er åpenbart en bekymring for helse og trivsel, men kan også ha betydning for læring. Det er gjort en del forskning som indikerer en sammenheng mellom usunne levevaner og redusert kognitiv funksjon og lave skoleprestasjoner. En ny norsk tverrsnittstudie finner også en slik sammenheng.

Tonje H. Stea og Monica K. Torstveit ved Institutt for folkehelse, idrett og ernæring ved Universitetet i Agder har i høst publisert en studie med 2432 ungdommer fra 15 til 17 år, hvor de har sett på sammenheng mellom levevaner og skoleprestasjoner. De undersøkte flere ulike levevaner – kosthold, fysisk aktivitet og røyking/snusbruk – og så på sammenhengen med den enkeltes karakterer i fagene norsk, engelsk og matematikk. Siden ungdommer sine levevaner kan påvirkes av foreldrenes sosioøkonomiske status, ble foreldres sosioøkonomiske status (e.g. utdanningsnivå) også registrert i studien, og det ble justert for dette i analysene. Alle data var selvrapporterte i spørreskjema.

Frokost og lunsj utpekte seg

Stea og Torstveit fant en økt sannsynlighet for gode skoleprestasjoner (dvs. karakterene 4, 5 eller 6) blant ungdommer som hadde et regelmessig måltidsmønster et høyt inntak av sunne matvarer (som frukt og bær) og regelmessig fysisk aktivitet. Spesielt pekte det å spise frokost og lunsj regelmessig seg ut. Det var over tre ganger så stor sannsynlighet for gode skoleprestasjoner hos de som spise frokost hver dag. Motsatt fant de at sannsynligheten for gode skoleprestasjoner var lavere blant ungdom som hadde et høyt inntak av usunn mat og drikke (som salt snacks og brus) og/eller røykte/brukte snus.

Et grunnlag for å gjøre intervensjoner

Noe som utpeker seg ved denne studien er den høye svarresponsen på 98,7 %. En annen styrke ved studien er det brede spekteret av levevaner som ble registrert – både kosthold, fysisk aktivitet og røyk/snus. Det er få andre studier som har sett på alle disse parameterne i denne aldersgruppen. Forskerne presiserer at de har funnet noen sammenhenger, men at en tverrsnittstudie ikke kan si noe om kausale sammenhenger. I videre forskning blir det viktig å undersøke hvilke mekanismer og andre medierende faktorer som er med på å knytte en sammenheng mellom kosthold, fysisk aktivitet og andre levevaner med skoleprestasjoner. Forskerne nevner blant annet medierende faktorer som selvtillit, depresjonstilstander og tro på egen mestring (self-efficacy). Denne studien gir imidlertid et viktig grunnlag for å gjøre intervensjoner hvor en tester effekten av tiltak i forhold til mat og fysisk aktivitet på læring og skoleprestasjoner.

Originalartikkelen til Stea og Torstveit er publisert i tidsskriftet Bio Med Central.

«Uten mat og drikke, duger helten ikke» – skolelunsjen i fokus

Når det gjelder sammenhengen mellom kosthold og læring er ProMeal er prosjekt det er verdt å merke seg. Dette er et pågående Nordisk samarbeid mellom Norge, Sverige, Finland og Island, hvor hovedmålet er å studere skolematens betydning for total helse, læring og prestasjon i skolen. Man ønsker også å sammenligne resultatene mellom de Nordiske landene for å se om de ulike ordningene for skolemat er mer eller mindre gunstig enn andre. Matinntaket studeres med både et frekvensspørreskjema og barnas egne fotografier av sin skolelunsj. Informasjonen om kostholdet analyseres opp mot blant annet en konsentrasjonstest og resultater av lokale og nasjonale prøver. Datainnsamlingen foregikk skoleåret 2013/2014, og analysearbeidet er nå i gang. Det er Høgskolen i Bergen som står for det norske bidraget i prosjektet.