Måltidskonferanse i Bodø

Den 1. mars var det duket for måltidskonferanse i Bodø. Dette ble en fullpakket dag med mange gode innlegg som inspirerte til videre arbeid med bra mat i skolen, for trivsel og læring. Fordi vi vet – og fordi ungene fortjener det.

Fordi vi vet – og fordi ungene fortjener det

Wenche Skallerud og Are Kvalnes Antonsen Foto: Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet
Foto: Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet

Fra Hammerfest kom rektor Are Kvalnes Antonsen fra Fjordtun skole. Han har gode erfaringer med å jobbe gradvis med endringer i mattilbudet.

-Vi får ikke de som bare vil ha pølse og brus inn i kantina ved fylle den med salat. Vi må ta det gradvis. Barn må lære å like forskjellig type mat. Fra ostehorn og lyse baguetter er det nå Brødskivas dag med variert pålegg fire dager i uken og salatbar annenhver uke. Skolens strategi har gått ut på å bygge en kultur for å spise i kantina og ta med elevene på laget. I tillegg bidrar Hammerfest kommune ved å dekke frukten til elevene gjennom Skolefrukt-ordningen.

-Langt flere bør legge til rette for skolemåltid. Tenk på de skadene de utsettes for, de elevene som ikke spiser eller spiser usunt. Den sosiale settingen gir også elevene trygghet og glede, det forebygger mobbing, og gir litt bedre resultater på nasjonale prøver, legger han til. Antonsen understreker at en må hjelpe politikerne til å forstå at mat har med læring å gjøre.

 

Skolemat – et pedagogisk verktøy som smaker godt

Wenche Skallerud er rektor på Selnes skole i Tromsø kommune. Hun har jobbet for å knytte skole og næringsliv og er opptatt av å motivere elever og gi dem troen på seg selv. På Selnes bruker de skolemat og -måltid som et pedagogisk verktøy.

-Læringsmål i K06 passer godt inn i de matrelaterte aktivitetene på Selnes. Måltidsopplevelser bidrar også til et godt læringsmiljø, og det har vi visst i skolen i mange år, understreker Skallerud.

De har ansatt en kokk og en kjøkkenassistent som holder til på kjøkkenet hele dagen. Alle fra 1. til 7. klasse er med på å lage mat. Det rulleres på å ha kjøkkenvakt i mindre grupper. I tillegg bidrar kokken inn i mat og helse-faget. Hver dag kuttes det opp mengder med frukt og grønnsaker som serveres til de som har leksehjelp.

Nærbutikkene leverer gratis råvarer til skolen; Store mengder frukt og grønnsaker med skjønnhetsfeil går nå til Selnes, i stedet for at butikken må betale for å kaste fullt spiselig mat. Dette er vinn vinn for begge parter. Dette betyr også stor variasjon i menyen. De har servert både andebryst og grillet indrefilet av hvalbiff – på SFO. Les mer om Selnes, om Innovasjon og elevbedriften «Selnes Knekkis» i Idebank for skolemåltid.

 

Uten mat og drikke fungerer Morten ikke

Dette var kommentaren fra en elev da frokostprosjektet ved Polarsirkelen videregående skole ble evaluert. Skolen hadde fått 50 000 kr fra fylket for å teste ulike tiltak for å fremme sunne vaner. De begynte først med frokost til 10 kr. Elevene var ikke så interesserte som forventet. Avdelingsleder Monica Smørvik samlet inn elevråd og skoleledelse på nytt, og møtet resulterte i at de prøvde gratis frokost i tre måneder. Da spiste 50 % flere frokost!

-Evalueringen viste økt konsentrasjon, økt utholdenhet i timene, bedre arbeidsro og bedre trivsel. Jeg skulle ønske at mange flere pedagoger kunne tatt steget inn i kantinen. Elevene smiler – du nærmest ser at maten synker i magen, forteller Smørvik. Det er ikke tvil om at prosjektet ble en suksess.

For å sikre at elevene som kom med buss også rakk frokosttilbudet ble det bestemt at skolen skulle starte 10 minutter senere. – Det går an å være fleksibel!

Kantinelederen skryter også av kantinemedarbeiderne. -Det er folk som har lyst til å lage mat og gjør en fantastisk jobb. Siste nye er nå servering av havregrøt to ganger i uken til frokost. Grøt er «in» og det er klart kantinen følger med på trendene!

 

Foreninger, foreldre og skole må spille på samme lag – med samme drakt

Foto: Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet
Foto: Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet

Bjørn-Are Melvik, fra Nordland fylkeskommune spør -Hva er helsefremming eller fremme helse – hvem gjør det, og hvordan? Melvik understreker viktigheten av at mange aktører må bidra i det helsefremmende arbeidet, og når det gjelder barn og unge må foreninger, foreldre og skole spille på samme lag, med samme drakt!

For å konkretisere og gi støtte til daglig virksomhet for helsefremmende arbeid har Nordland fylkeskommune har laget kriterier for helsefremmende skoler og barnehager. Disse fungere som en ståstedsanalyse til å sette i gang en diskusjon. Alle har i løpet av dagen pekt på viktigheten av forankring og systematisk arbeid innenfor ett eller flere områder. Melvik er opptatt av at systemarbeidet må gjøres lokalt. -Hver skole må finne en felles holdning. Skal vi lykkes må det være hver enkelt skole sitt instrument, ikke bare rektor eller den som har vært på kurs.

Nordland fylkeskommune har utviklet mye nyttig materiell for barnehager og skoler, blant annet en matplakat, som viser forslag til å sette sammen sunne brødmåltid. Plakaten finnes på 11 ulike språk.

Kari Hege Mortensen, folkehelsekoordinator i Nordland forteller avslutningsvis om at fylkeskommunen har folkehelseavtaler med 43 av 44 kommuner, hvor hver kommune har fått 200-400 000 til å implementere folkehelsetiltak. Mortensen oppfordret deltakerne til å snakke med folkhelsekoordinatoren i sin kommune.

Foto: Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet
Foto: Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet

MHFA takker Nordland fylkeskommune og alle bidragsyterne for en flott konferanse.