Digitalt fortalte historier i mat og helse

En erfaring hos mange som jobber med mat og helse i skolen er at de praktiske øktene er de mest populære. Forfatterne av denne ressursen tror det er mulig å øke interessen for teoridelen av faget, ved å forsøke å bygge en bro mellom teori og praksis ved hjelp av digitalt fortalte historier.

Skjermdump fra filmen om digitale fortellinger

 

Tanken er at muligheten for å gi stoffet et personlig preg gjennom en digitalt fortalt historie kan øke motivasjonen for læring hos elevene. Dette kan igjen også fremme en bedre forståelse og innlæring av faget. Når elevene får mulighet til selv å sette sitt personlige preg på utformingen gjennom en film, vil de antagelig også føle et større eierforhold til produktet, og dermed også en større bevissthet om den teoretiske biten som de skal formidle.

Hva er en digitalt fortalt historie?

Vi forstår her en digitalt fortalt historie som en «levende film» hvor det er brukt et manus, bakgrunnsmusikk, bilder og eventuelle animasjoner eller tegninger. Det hele sys sammen ved hjelp av en personlig fortellerstemme. Men for at de digitalt fortalte historiene kan gi elever i skolen et faglig læringsutbytte tror vi det er viktig at vi som lærere er så konkrete som mulig i de kravene vi stiller og at disse knyttes opp mot målene for faget. Samtidig er det en viktig utfordring å gi den som lager en digitalt fortalt historie såpass frihet i utformingen slik at motivasjonen opprettholdes når det jobbes med stoffet.

Plan for opplegget

Elevene skal lage en digitalt fortalt historie på maks tre minutter som er knyttet til et eller flere av målene for skolefaget mat og helse. Historien skal kombinere teori og praktisk matlaging, der fokuset kan være i et livsstil-, kultur- eller forbruksperspektiv. Man kan også samarbeide med andre fag som for eksempel naturfag, religion og historie.

Fremgangsmåte

  • Finne tema/problemstilling sammen med læreren i mat og helse.
  • Sette seg inn i nødvendig fagstoff.
  • Skrive et manuskript på 150 – 300 ord med kildehenvisninger.
  • Ta 15 – 20 relevante bilder av god kvalitet.
  • Lage eventuelle tegninger og animasjoner som skal med.
  • Sette sammen bilder, tegninger og/eller animasjoner
  • Lese inn sitt manus slik at det passer til bildene.
  • Finne bakgrunnsmusikk som passer til de øvrige komponentene.

Det er viktig at læreren går grundig gjennom undervisningsopplegget sammen med elevene og sikrer seg at det utstyr som skal brukes er i orden.

Forslag til oppgaver

  • Lag en rett med grønnsaker og/eller poteter som hovedingrediens. Forklar hvilke viktige byggematerialer/næringsstoffer som er i matvarene du velger. Fortell hvorfor og hvor mye grønnsaker vi må spise hver dag.
  • Lag en rett som inneholder egg og forklar hvordan næringsstoffer i egg virker som byggemateriale i kroppen. Fortell også om egenskapene som egg har i matlaging.
  • Lag et bakverk som inneholder minst to melsorter. Begrunn valget av melsorter og fortell om korntypene du har valgt. Forklar hvilke viktige byggematerialer melet bidrar med i kroppen.
  • Lag en rett med sjømat, og forklar hvorfor det er viktig å spise sjømat. Hvilke byggematerialer bidrar sjømat med i kroppen?
  • Lag snacks av rå frukt, bær eller grønnsaker. Lag en reklamefilm som overbeviser barn og unge hvorfor og hvordan dette kan være en god erstatning for annen snacks og søtsaker.
  • Lag en film om samisk matkultur. Tilbered og presenter en samisk rett.
  • Tilbered et måltid ute i naturen. Knytt måltidet til norsk eller samisk matkultur.
  • Lag en film som fokuserer på naturen som ressurs. Lag en rett der du også bruker ingredienser som du høstet fra naturen.
  • Lag en film som handler om hvordan en matlagingsmetode eller et matlagingsredskap har endret seg over tid, flyttet seg geografisk eller hvordan det har påvirket folks liv. Lag en rett der du bruker metoden eller redskapet.
  • Lag og presenter en rett som du mener er sunn. Forklar hvorfor den er sunn, og si litt mer om sammenhengen mellom kosthold, livsstil og helse.
  • Tilbered og gjennomfør et måltid fra en annen kultur. Få frem hva som er særtrekkene ved denne måltidstradisjonen.

Tilpasset opplæring

Barn kan synes det er krevende å lese og skrive med flyt, men kan være kompetente formidlere med bilder. Hvis en elev ikke vil tale inn manus kan hun/han manus skrives det som undertekst på filmen. En slik film har et potensiale til å øke formidlingsgleden for elever som har sin styrke i praktiske, tekniske og muntlige oppgaver.

Vurdering av den digitalt fortalte historie

Elevene får presentert læringsmål og oppgaver før arbeidet begynner. Vurderingskriterier gjøres kjent slik at eleven kan se om de har oppfylt vurderingskriteriene underveis i arbeidsprosessen. Elevene får tilbakemeldinger som bidrar til å revidere faglige valg og filmmanus i ulike faser av arbeidet.

Elevene må også være kjent med kriteriene for vurdering av grunnleggende ferdigheter.

Elevens vurdering og refleksjon over egen læring og måloppnåelse

Klarte jeg å oppnå målet?
Hva fikk jeg til?
Hva ble en utfordring, og hvorfor?
Hva trenger jeg for å oppnå målet?
Hva bør jeg jobbe mer med for å oppnå målet?
Hvorfor er det viktig for deg å nå dette målet?

Kameratvurdering i klassen

Det siste skritt i arbeidet med de digitalt fortalte historier er å vise frem historien for medelever. For noen elever kan dette oppleves som skummelt og det er derfor viktig at læreren skaper et godt klima og at han/hun sørger for at tilbakemeldingene til elevene blir så konkrete som mulig. En måte å gjøre dette på er ved å be medelevene vurdere helt spesifikke ting og dermed også hjelpe dem til å utvikle et fagspråk i faget mat og helse.

Tenker du at læringsmålet som den digitalt fortalte historie var knyttet opp i mot har blitt oppnådd?

Hva tenker du at denne historien handlet om?

Nevn tre ting som du lærte ved å se denne filmen.

Nevn noen bilder/ effekter som du likte spesielt godt og beskriv hvorfor.

En enklere variant er å bruke «to stjerner og et ønske» som går ut på at elevene skal komme med to ting de synes var bra og et ønske om hva som kunne bli bedre /noe de savner.

Vurdering av grunnleggende ferdigheter

I hvor høy grad er det brukt tydelig opplesning, varierte setninger, passende tempo på bildebruk, god sammenheng mellom bilder og manuskript, kreativitet i forhold til bilder evt. tegninger.

Personlig presentasjon.

Bilder, tegninger og animasjoner: Bildene må holde en så god kvalitet at de kan tåle å bli forstørret. Tegninger kan egne seg godt som reformulering av fagstoff og gi et personlig perspektiv. Animasjoner kan være enten ferdig tekst, symboler eller selvlagde. Det som blir viktig er at de henger godt sammen med den øvrige presentasjonen.

Utprøving og vurdering

Høsten 2014 prøvde vi ut vedlagte undervisningsopplegg blant elever i 6./7. klasse (Det er en fådelt skole der 6. og 7. trinn har mat og helse sammen). Først vil vi gjerne rette en spesiell takk til elevene som hele veien har vist vilje og entusiasme til å gjennomføre dette. En overordnet erfaring var at elevene likte denne arbeidsmetoden, og at de var fornøyde med det de oppnådde. Samtidig er det vår erfaring at veien blir til mens man går. Hvis man på første forsøk tenker at alt skal bli perfekt vil man nok aldri finne mot til å sette i gang med dette. Vi har valgt ut noen eksempler på digitalt fortalte historier ut fra prinsippet om at læring er en prosess og at det perfekte resultat ikke nødvendigvis oppstår med en gang. Kanskje det ikke engang er det som bør være målet. Arbeidsglede, kreativitet og gleden ved å mestre både matlaging og IKT har stått i sentrum, spesielt hos elevene på mellomtrinnet. Lærerstudentene har fått noen viktige erfaringer som de kan ta med ut i skolen og det er vårt håp at de vil bruke denne arbeidsmetoden videre, og at mye av det de har lært underveis har overføringsverdi til mat og helse faget i skolen. Erfaringene fra mellomtrinnet er at elevene er engasjerte og lærevillige. De legger mye arbeid i å få til selve oppskriften, noe som gjenspeiles i filmene. Kriteriene vi laget kan fremstå som i overkant ambisiøse ved første forsøk, men fungerte likevel godt som en ramme. Eksempelvis er det slik at elevene av ulike grunner ikke nødvendigvis liker å høre sin egen stemme på film, og i denne sammenhengen ble det derfor ikke fokus. Elevene ble derfor utfordret på å bruke manus som undertekst i filmen. Det viktigste, sett i ettertid, er å lage en plattform for videre innlæring av næringsstoffer. Nå som filmene er laget har vi alltid noe å gå tilbake til når vi skal repetere de aktuelle kompetansemålene. Vi kommer til å lage flere filmsnutter om å ha et fornuftig kosthold.

Kilder

Haug, K. H., Jamissen, G., & Ohlmann, C. (2012). Digitalt fortalte historier: refleksjon for læring. [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. Lyseggen, R, Kringlebotn, Å: (2013) (2014)Kokeboka mi 5.-7. Opplysningkontoret for egg og kjøtt. 1 utgave 2. opplag www.mat.no. Utdanningsdirektoratet (2006) : Fagplanen for mat og helse I skolen. http://www.udir.no/kl06/MHE1-01/?wa_kt=topp

Eksempler på digitalt fortalte historier